Oppdag betydningen og historien bak ditt navn.

Et fornavn, også kalt døpenavn eller gitt navn, er et navn gitt til en person ved eller kort tid etter fødselen for å skille dem personlig. Det velges ofte av foreldrene og kan ha kulturell, religiøs eller personlig betydning. I motsetning til et etternavn er et fornavn vanligvis unikt for personen.

Informasjon om betydningen og opprinnelsen til fornavn samles vanligvis gjennom studiet av etymologi, som sporer den historiske utviklingen, språklige røtter og kulturelle konteksten til navn. Forskere analyserer historiske dokumenter, språkmønstre i ulike språk (som hebraisk, gresk, latin, germansk etc.) og kulturelle navnetradisjoner for å fastslå et navns opprinnelige betydning og geografiske kilde.

De vanligste fornavnene varierer betydelig over hele verden og over tid. De gjenspeiler ofte kulturelle, religiøse og aktuelle navnetrender. Popularitet er dynamisk og endres basert på samfunnsskift og kulturelle påvirkninger.

Bruken av personnavn går tilbake til de tidligste menneskelige sivilisasjonene. Antikke samfunn som egypterne, grekerne og romerne brukte alle personnavn for å identifisere enkeltpersoner. I mange kulturer var fornavnet det eneste som ble brukt for personlig identifikasjon før den utbredte adopsjonen av etternavn, som ble vanlig mye senere.

Et etternavn er familienavnet til en person. Det er navnet som brukes for å henvende seg til en person, og det er også navnet som brukes for å identifisere en person i juridiske dokumenter. For eksempel er etternavnet til Ola Hansen Hansen. Et etternavn kan være et ord eller en gruppe ord, og det kan være en kombinasjon av to eller flere ord.

Etternavninformasjonen kommer fra omfattende historiske oppføringer, genealogiske databaser og forskning på navnetradisjoner på tvers av forskjellige kulturer og tidsperioder. Ancestry opprettholder en av verdens største samlinger av familiehistorieoppføringer, som inkluderer fødselsattester, ekteskapssertifikater, folketellingsdata, immigrasjonsoppføringer og andre historiske dokumenter.

De vanligste etternavnene varierer etter land og region. I Norge inkluderer noen av de mest frekvente etternavnene Hansen, Johansen, Olsen, Larsen, Andersen, Pedersen, Nilsen, Kristiansen, Jensen og Karlsen. Hansen er ofte det vanligste etternavnet i Norge, opprinnelig avledet fra 'Hans' sønn'.

Etternavn stammer typisk fra fire hovedkilder: yrker (som Smed, Baker eller Snekker), geografiske steder (som Berg, Elv eller Oslo), patronymisk navngiving (som betyr 'sønn av' eller 'datter av', som Hansen eller Olsen) og beskrivende egenskaper (som Brun, Liten eller Sterk).

Bruken av etternavn utviklet seg gradvis over århundrene og varierte etter region. I Europa ble etternavn mer vanlige i middelalderen, omtrent mellom det 11. og 15. århundre. Praksisen begynte ofte blant adel og velstående familier før den spredte seg til den generelle befolkningen.